juni 2016

Se

Det er merkelig at du finnes,
men at du ikke vet noen ting om hvordan verden ser ut.

Det er merkelig at det finnes en frste gang man ser himmelen,
en frste gang man ser solen,
en frste gang man kjenner luften mot huden.

Det er merkelig at det finnes en frste gang man ser et ansikt,
et tre,
en lampe,
en pysjamas,
en sko.

I mitt liv hender det nesten aldri lenger.
Men snart gjr det det.

Om bare noen uker vil jeg se deg for frste gang.


Karl Ove Knausgrd, Om vinteren (2015).

Tid

Det er rart nr du gr fra en lst hverdag
med et nske om gjre alt annet nr du er ferdig

Til ikke vite hva du skal gjre nr du faktisk er ferdig
i en tidssone med et hav av timer

Likevel liker jeg det litt snn
det er ikke s verst

Ikke s verst f. eks. begynne p en ny bok, som den jeg har begynt p n
rlig, virkelighetsnr, der jeg inhalerer nesten hvert ord

Ha middager p traurige tirsdager, la spillelistene p Spotify bestemme farten
​akkurat slik jeg liker det

Eller bare snakke med noen, ha tid til de gode samtalene
nr man hrer hei-et deres gir alt mening

Hva skal man skrive nr man har tid til det
hva med dette

Det som ikke eldes

Det eneste som ikke eldes i ansiktet, er ynene. De er like klare den dagen vi blir fdt som den dagen vi dr. Blodrene i dem kan riktignok sprenges, og hinnene riktignok mattes, men lyset i dem forandrer seg aldri. Det er alderdommen. Alle ansiktets detaljer er synlige, alle spor i livet har avsatt i det, lar seg flge. Ansiktet er furet, rynkete, posete, herjet av tiden. Men ynene er klare, og om ikke unge, s likesom utenfor den tiden som preger ansiktet ellers. Det er som om en annen ser p oss, fra et sted innenfor ansiktet, hvor alt er annerledes. Nrmere et annet menneskes sjel er det vanskelig komme.
 

Karl Ove Knausgrd, Min Kamp 1 (2010).

hits