Tanketekst

Jeg str med tversoverslyfe og hvit skjorte, mamma gjenreiser en litt nedfallen hestehale og tar p rets siste antrekk. Fyrverkeriene lades, snart gr startskuddet for det nye ret.

Jeg tenker p dette ret og lurer p hva det vil fylles med, hvordan det vil fargelegges. Kanskje jeg tenker altfor mye p det. Noen sier at man burde slutte tenke s mye, andre sier 'la oss snakke om det'.

Alt som skjer med din fullstendige tilstedevrelse. ret fylles, seksten blir til sytten, sangen avsluttes og overtas av en annen, den ene foten settes foran den andre, snfnugget faller, samler seg, blir til hvit masse, stjernen blinker to, tre, kanskje fire ganger, flyet ruller, letter, stiger, faller, treffer, lander, vinden som danser blant trrne, ballongen som sprekker i lufta, kloden spinner, vannet fryser, Facebook pnes, verden lukkes, alt som skjer i et evigvarende maskineri som drives p autopilot uten at vi klarer styre eller kontrollere det.

Tankene kan fort forsvinne i en slags vektls ballett der jeg m plassere fttene p bakken for ikke stange i en lyktestolpe eller snuble fra fortauskanten. vre bevisst p det, den litt rare og uhyggelige flelsen du fr nr du tenker p svn, men ikke klarer sovne, puste nr du fr vite at din hyre lunge tar inn mer luft enn din venstre (1), og liksom kjenner etter, prve kompensere det eller noe. Det er kanskje ute av vr kontroll, et uendelig mysterium, en tilmlt blanding av rytme, fart og gjenkjenning.



(1) Kilde

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits