Det som ikke eldes

Det eneste som ikke eldes i ansiktet, er ynene. De er like klare den dagen vi blir fdt som den dagen vi dr. Blodrene i dem kan riktignok sprenges, og hinnene riktignok mattes, men lyset i dem forandrer seg aldri. Det er alderdommen. Alle ansiktets detaljer er synlige, alle spor i livet har avsatt i det, lar seg flge. Ansiktet er furet, rynkete, posete, herjet av tiden. Men ynene er klare, og om ikke unge, s likesom utenfor den tiden som preger ansiktet ellers. Det er som om en annen ser p oss, fra et sted innenfor ansiktet, hvor alt er annerledes. Nrmere et annet menneskes sjel er det vanskelig komme.
 

Karl Ove Knausgrd, Min Kamp 1 (2010).

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits