Tanketekst

Jeg str med tversoverslyfe og hvit skjorte, mamma gjenreiser en litt nedfallen hestehale og tar p rets siste antrekk. Fyrverkeriene lades, snart gr startskuddet for det nye ret.

Jeg tenker p dette ret og lurer p hva det vil fylles med, hvordan det vil fargelegges. Kanskje jeg tenker altfor mye p det. Noen sier at man burde slutte tenke s mye, andre sier 'la oss snakke om det'.

Alt som skjer med din fullstendige tilstedevrelse. ret fylles, seksten blir til sytten, sangen avsluttes og overtas av en annen, den ene foten settes foran den andre, snfnugget faller, samler seg, blir til hvit masse, stjernen blinker to, tre, kanskje fire ganger, flyet ruller, letter, stiger, faller, treffer, lander, vinden som danser blant trrne, ballongen som sprekker i lufta, kloden spinner, vannet fryser, Facebook pnes, verden lukkes, alt som skjer i et evigvarende maskineri som drives p autopilot uten at vi klarer styre eller kontrollere det.

Tankene kan fort forsvinne i en slags vektls ballett der jeg m plassere fttene p bakken for ikke stange i en lyktestolpe eller snuble fra fortauskanten. vre bevisst p det, den litt rare og uhyggelige flelsen du fr nr du tenker p svn, men ikke klarer sovne, puste nr du fr vite at din hyre lunge tar inn mer luft enn din venstre (1), og liksom kjenner etter, prve kompensere det eller noe. Det er kanskje ute av vr kontroll, et uendelig mysterium, en tilmlt blanding av rytme, fart og gjenkjenning.



(1) Kilde

  • 12.02.2017
  • ///

Lyd

Den flelsen jeg fikk da jeg forstod at ogs lyden var fysisk, noe som beveget seg gjennom rommet, var den av klarhet, at verden ikke hadde noen hemmeligheter, og ikke noe dyp, men at alt i den var pent og klart som bekkevann, som sndekte jorder, som stjernestrdde nattehimler.

Om vinteren (2015), Karl Ove Knausgrd

  • 12.12.2016
  • ///

#1

ventil
        1   innretning som pner eller stenger for damp, gass, vske eller lignende

  • 09.12.2016
  • ///

Sans for


 
  • 27.11.2016
  • ///

Sans for



 
  • 30.10.2016
  • ///

Skru tiden

Hvorfor kjenner man p at tiden bestandig gr s fort
og en time ekstra om dagen fles som en evighet

yeblikk, tusen tikk
snart skal oktober avlses av november

Flelsen av alt du liksom skulle rekke
som sende den mailen, den meldingen, lese den boken

Men heller sitter du oppgitt tilbake
og kjenner p tiden,
og den ene ekstra timen,
og alt som bare ble snn 

Video


Kelsey Lu - Morning After Coffee
  • 23.08.2016
  • ///

Kart

Flg veiene

 

fra en strekning til en annen​

gjennom grusveier, asfalterte veier, svinger og strake etapper

fra tusenvis av hydemetre over havet til ingen

fra jeg og eg og i og

fra min by til din by

 

Veiene som binder oss sammen

  • 26.07.2016
  • ///

Se

Det er merkelig at du finnes,
men at du ikke vet noen ting om hvordan verden ser ut.

Det er merkelig at det finnes en frste gang man ser himmelen,
en frste gang man ser solen,
en frste gang man kjenner luften mot huden.

Det er merkelig at det finnes en frste gang man ser et ansikt,
et tre,
en lampe,
en pysjamas,
en sko.

I mitt liv hender det nesten aldri lenger.
Men snart gjr det det.

Om bare noen uker vil jeg se deg for frste gang.


Karl Ove Knausgrd, Om vinteren (2015).

  • 28.06.2016
  • ///

Tid

Det er rart nr du gr fra en lst hverdag
med et nske om gjre alt annet nr du er ferdig

Til ikke vite hva du skal gjre nr du faktisk er ferdig
i en tidssone med et hav av timer

Likevel liker jeg det litt snn
det er ikke s verst

Ikke s verst f. eks. begynne p en ny bok, som den jeg har begynt p n
rlig, virkelighetsnr, der jeg inhalerer nesten hvert ord

Ha middager p traurige tirsdager, la spillelistene p Spotify bestemme farten
​akkurat slik jeg liker det

Eller bare snakke med noen, ha tid til de gode samtalene
nr man hrer hei-et deres gir alt mening

Hva skal man skrive nr man har tid til det
hva med dette

Det som ikke eldes

Det eneste som ikke eldes i ansiktet, er ynene. De er like klare den dagen vi blir fdt som den dagen vi dr. Blodrene i dem kan riktignok sprenges, og hinnene riktignok mattes, men lyset i dem forandrer seg aldri. Det er alderdommen. Alle ansiktets detaljer er synlige, alle spor i livet har avsatt i det, lar seg flge. Ansiktet er furet, rynkete, posete, herjet av tiden. Men ynene er klare, og om ikke unge, s likesom utenfor den tiden som preger ansiktet ellers. Det er som om en annen ser p oss, fra et sted innenfor ansiktet, hvor alt er annerledes. Nrmere et annet menneskes sjel er det vanskelig komme.
 

Karl Ove Knausgrd, Min Kamp 1 (2010).

  • 03.06.2016
  • ///

01:27

  • 31.05.2016
  • ///

13:17



goosebumps

link

  • 21.05.2016
  • ///

Under det trivielle

Drar inn lukta fra puta,
myser mot sollyset utenfor

Ser mot himmelen og ser et lappeteppe av skyer
noe vakkert i det hverdagslige man ofte tar for gitt

Ut av senga
ringer til deg, ser deg, du er akkurat slik jeg ser deg for meg

Smiler til hverandre
liksom p lag

pner dra og kjenner varmen
merker at jeg gleder meg til mer av dette framover

Ting som dette, det man glemmer ta seg tid til,
eller ikke fr tid til oppi prosjekter, oppgaver, viktige datoer

Spesielt nr den viktige dagen kommer nrmere og nrmere
litt som grue seg til BCG-spryten p barneskolen

Kraften i hverdagen, alt fint under det trivielle 
bare man legger merke til det

Rom og bker





Jeg vil ha et bibliotek som dette
Skjermbilde fra NRK 

Sprsml (1/2)

Hva gjr man
nr virkeligheten bestemmer

Nr den setter begrensninger
bremser ned farten og sitter med makten

Nr ting er s fritt,
men likevel s vanskelig trenge igjennom

Nr du mter p uomtvistelige situasjoner
som byr p utfordringer, oppgaver, puslespill, ting som m lses

  • 30.04.2016
  • ///

Tanker om sprsmlene (2/2)

Spr jeg
som om noen har fasiten p alt som skjer i verden

Men tenk, tenk om, hvis
det fins en sjanse til vinne, vinne noe eller noen

Innstilling
ser jeg p glasset halvfullt eller halvtomt

trylle er vanskelig, men jeg kan prve, delta, spille
og drite i tellingen, alle jukser uansett

Regler setter deg bare ut av spill

Jeg mter virkeligheten
og trykker p play

Himler



17. mars




18. mars




19. mars




20. mars
 



21. mars

Smil

  • 17.03.2016
  • ///

Sol




Oppi prosjekter og egentlig alle prosesser, skinner denne bloggen alltid for seg selv. Et slags stupebrett, der jeg hopper vekk fra hverdagens gjreml. Jeg renser hjernen og skriver. Ofte lurer jeg p hvordan jeg ville reagert hadde jeg vrt en utenforstende og lest disse tekstene. Alene vurderer jeg jo dem aldri selv. Mulig jeg er en smule inhabil, og lukker maskinen rett etter det er publisert, skrevet i stein, lagret i http. Samtidig fr jeg et adredalin-kick nr noen plukker opp noe av det jeg skriver, med andre innfalsviklinger og teorier, og vi kan diskutere dem i timesvis. En form for dialog, bable skriftlig.

Bilde funnet her.

Rom


Morgensol
som smyger seg inn mellom bl gardiner

Februarvind
som siver gjennom veggene og sender lysstrler som scanner formene i rommet

Et kvadratisk rom med hyt tak
omringet av mange sm, kvadratiske og rektangulere

Noen skritt unna, et kjkken, og et bord med en regnbuefarget duk
og bokstavmagneter som har gtt seg vill p kjleskapet 

Smkommentarer, rullende yne
smfeil det er en fryd plukke p, men som er et minefelt nevne, gitt reaksjonen nylig

Tiden str stille n, 
nr dette innlegget er ferdig er den igang igjen

Man fr virkeligheten slengt i trynet

Det er vanskelig henge med i tiden
heldigvis henger vi sammen i den

Pust


 

Pust ut

Ikke som et sukk, av avmakt eller engstelse,
men mer som en pause, pause fra akkurat n

S jeg kan se deg
dine farger, former, lyder og bevegelser

Et lite pust,
i form av tanker og flelsen av levd liv

Tanker om valg og tilfeldigheter, et unikt mnster
som har frt oss sammen

Varme


 

Kruset str tomt, klart, ved siden av kaffetrakteren som allerede er i gang. Sitter ved bordet p kjkkenet, lyset fra datamaskinen er det eneste som holder lys i rommet. Huset vi bor i her i Stockholm er iskaldt, som om den eneste varmen i huset er ni menneskekropper og vres aktiviteter. Men om morgenen, ingen bevegelse, ingen friksjon. Akkurat n sitter jeg inntil en ovn som er p full guffe, men som ikke innfrir da mine forventninger til styrke 9 er hyere enn det den er n. Likevel vinner den kampen om varmen over ullgenseren og stilongsen jeg har p. Kjkkenet rent, alle kopper og tallerkner, matrester og kartonger er omhyggelig fjernet. Denne ensomheten liker jeg. Selv i dette kalde huset har jeg likevel kontroll p alt rundt meg. Det er trygt, ingenting kan g galt. Kaffen har blitt ferdig i mens jeg har skrevet dette innlegget. Varme i koppen, snart i kroppen. En varme fokusere p.

  • 11.02.2016
  • ///

Lirke





Lirke er en multi-funksjonell benk med et lite, bevegelig sidebord, som kan brukes tilskriving i notatbker, maskiner og holdediverse gjenstander. Benkens allsidighet ogenkle kontruksjon gir brukeren et personligpreg ved tillate dem enkelt posisjonere sidebordettil deres komfort. Lirke ble fdt i etstudentmilj, og ble utviklet med sikte p gibedre arm-sttte til bde hyre- ogvenstrehendte under forelesninger. Lirke er enideelt mbel for skole, hjem og kontor, og vil girommet en leken tilstedevrelse.

Hjemmelaget, da blir den litt ekstra spesiell. Litt fint, det se den forvandles fra en skisse i en tegneblokk til den str oppreist, klar. Se hvordan ting funket/ikke funket. Den er perfekt uperfekt.

Februar


 

Stockholm. 
Mbelmesse neste og en skrekkblanda fryd i kroppen. Jeg gruer meg, gleder meg, s mange dommer som skal felles foran svensker og bransjefolk. Med andre ord, en litt spicy lapskaus. Spent, gira, nervs, sug i magen. Prosessen med lage et mbel er lang, og denne gangen s lang at jeg har de siste ukene blitt akutt kvalm om noen spr meg om mbelet mitt. Jeg prver derfor tenke og fylle tiden med noe annet.

Men s er jeg likevel p messen med noe formidle, ikke bare for vre synlig. Det f stille ut et mbel er ganske unikt. Synes denne verdenen er spennende, inspirerende, intens, uforutsigbar. Spent p hvor veien frer videre nr universet utvides, om/nr jeg skal kombinere dette med noe annet. Jeg er veldig borte nr jeg er borte, s en drm er skrive i lange strekk, om drmmer og framtid, rett fra hjertet, fra toppen av hodet sammen med deg. Litt annet enn male finrplater med vannbasert hvitmaling, det er jeg ganske drilla p n.

Valg




Jeg har tenkt mye p slippe selvsikkerheten ls i blandt og fle p det usikre, s kanskje ubehaget blir komforten. Sistnevnte, det man konstant strever etter, er det forutsatt at det er en bra ting? Kanskje en skal prve fle p det ukomfortable, og bli overrasket. Du kan jo aldri forutsi hvordan du vil reagere i ulike omstendigheter.  la seg selv vre i yeblikket og slippe seg ls; da br en vre modig nok til fle p det ukjente og ikke dmme et yeblikk. En konstant evaluering. Det er en splittelse i meg som ikke gr opp, velge en flelse. Men kanskje noe jeg har klart gjre noe med i det siste, som jeg synes har vrt skummelt, men fint. 
 
 

Januar


 

Det er lite tid av tid til la tankene fly rundt om i rommet akkurat n. Eller bare det skrive, min mte flykte fra det grepet hverdagen har rundt meg. Jeg skriver og fler meg tydeligere. Tiden fylles heller med hardt arbeid p skolen som vanlig, og et forsk p komme meg gjennom rets frste uke. , vent, jeg mener andre. Gjennom hele januar har jeg omtrent lettet p skuldrene hver gang folk spr meg hvilken dato det er. Likevel str jeg opp og spurter gjennom dagen i et forrykende tempo som etter hvert dabber fullstendig av en gang mellom halv fire-fire, og s er jeg p vei hjem. Det er helt uregissert og samtidig helt bevisst. Uansett, tegningene over er av Ana Kras, en mbeldesigner, illustratr, fotograf og modell som heldigvis fr tankene mine til spore av fra arbeidet. Hennes arbeid gjr meg bare s glad. 

Bildet over er funnet her.

Desember

doyourbest




Et bilde pappa tok fra Svalbard denne uka. 

Her i Bergen er det ikke fult s mye sn om dagen, men temmelig surt og regntungt, og jeg er fortsatt i mine sneakers.
Enda et semester er historie, og jeg glemmer alltid hvor for det gr, og hvor tft det faktisk er. vre student er en stor belastning. I mitt tilfelle, nr et produkt er ferdig, legger jeg samtidig hodet p hoggestabben. Noe som er s personlig skal bli allemannseie og diskuteres opp og ned i mente. Jeg skal representere, motta all kritikk, lyse over produktet.

Jeg tror jeg stresser for mye. Og jeg er nesten bombesikker p at de fleste studenter ogs gjr det, uavhengig av fakultet eller yrkesretning. Stresse med bli ferdig, levere, vinne, sammenligne seg selv med andre. Bare gjre sitt beste er liksom ikke godt nok lengre. Oppi skolesirkuset finnes det ogs pauser i mellom, og tiden brukes bl. a. p fundere p om jeg skal kombinere dette med noe annet. Jeg vil ha et langt liv og gjre mest mulig. Ha design som mitt fundament, men ogs spille p flere strenger. Det hper jeg det blir tid til, tid er jo alltid noe man nsker mer av. Jeg leste at i fremtiden vil vi leve til vi er 200 r. Noen forskere mener at noen av vre frste 200-ringer allerede lever. Skulle nske jeg var en av dem, hva er det man da stresser med? 

Vi venstrehendte



right p engelsk, og p mange andre sprk, betyr bde "hyre" og "riktig".
venstre derimot, betyr "klossete" p fransk og tysk. p latin: "ond". og p gresk: "truende". det er jo ikke bra.

dette har jeg tenkt mye p i det siste, og jeg synes det er en ganske fascinerende greie.
det at man kan "bonde" med noen som skriver med samme hnd som deg, synes jeg er litt fint, men ogs litt rart? dog er vi jo en minoritet, s snn sett er det jo en ganske stor ting ha tilfelles. men at vi venstrehendte tjener mer i jobbsammenheng og at vihar kt risikofor bli rusmisbrukere, blir jo bare underholdende.

uansett er det gy ha disse i ryggen:


likevel
i enkelte settinger kan det vre utrolig tungvindt og vrient vre venstrehendt. samt irriterende og veldig upraktisk.
selv om det slettes ikke ser ut til vre noe problem for angelina, er det likevel en uting p noen omrder.
mange av disse er jo bare hverdagslige sysler, men der det er mest upraktisk er under forelesninger, seminarer eller viktige arrangementer, da dette kan vre et lite handikap for oss uten en sttte til armen.






derfor blir dette temaet i mitt nye prosjekt
stay tuned

Les mer i arkivet Februar 2017 Desember 2016 November 2016
hits